Turen til Kambotsja

Etter at vi forlot Phu Quoc handlet de neste par dagene om å komme seg til Phnom Penh i Kambotsja. For å komme dit kjørte vi en stor passasjerbåt til Rach Gia hvor vi ble praiet av en moto-taxi-sjåfør (les moped) som var den eneste i nærheten som snakket litt engelsk. Han ordnet med transport videre til Chau Doc neste morgen. Først et godt stykke på hver vår moped med full oppakkning, deretter bar det videre i en overfylt minibuss.

Dette var en spennende busstur som til stadighet fikk besøk av saft/matselgere som ble med bussen et par km for å selge det de hadde med. Halvveis (i km) måtte vi bytte bil, dette var også litt spennende siden ingen snakket engelsk. Turen ble ytterlige forsinket av det tydeligvis ikke var noen A til B-tur. En times omvei var ingen problem for å bringe passasjerene frem. Totalt tok vel 3-timers-turen ca dobbelt så lang tid før vi var fremme i Chau Doc.

Fremme i Chau Doc måtte vi ta nok en moto-taxi for å komme helt frem. På ettermiddagen tok vi en sightseeingtur med en lokal guide(moto-sjåfør) til Sam Mountain. Guiden vår var like gammel som oss og vi snakket litt med han om livet hans i Vietnam. Han hadde totalt to års skolegang, for foreldrene hans hadde ikke hatt råd til mer. Nå jobbet han som turistguide for å spare penger til skolegang for hans sønn, dette koster vistnok 30$ i måneden pluss utgifter til mat/klær/bøker. For to/tre-timers guiding/transport(ca 15km) skulle de ha 25 kr pr guide.

Turen vår gikk videre neste dag med båt opp Mekong River til Phnom Penh. Vi slapp relativt billig unna visa-lureri, måtte bare betale 23$ for et 20$-visum. Det var tross alt ganske greit, vi har lest om andre reisende som har nektet å betale "service charge" som har blitt sittende fast ganske mange timer på grensen. Grensekryssingen gikk som sagt ganske greit, selv om opplegget var litt merkelig. Når vi ankom Vietnam-grensa for å få avreisestempel/fylle ut utreisedokumenter(litt lei disse...) samlet en fyr inn alle passene og tok betaling. Passene fikk vi ikke tilbake før vi hadde ventet en halvtime på et venterom, blitt satt tilbake på båten, kjørt 10 min opp til Kambotsja-grensa og ventet enda ei stund der. Da var det veldig godt å se igjen passet sitt! Resten av turen opp til Phnom Penh gikk smertefritt. Som vanlig ble vi møtt med en gjeng meget ivrige tuk-tuk-selgere som vanlig krevde dobbel pris.