Etter å vært askefast, som det vissnok heter, i to døgn kom vi oss endelig hjem på tirsdag. Vi kom heldigvis med det ene flyet som gikk fra Bangkok mandag kveld og resten av reisen gikk som smurt. Sto riktignok i laaang kø på alle flyplasser og det var stor usikkerhet hver gang om flyet lettet, men vi var heldige i forhold til mange. På flyplassen i Wien var kaos overalt og flygninger ble kansellert i hytt og pine.
Godt og være hjemme igjen, men det tar nok noen dager før vi blir vant til det;) Det har vært en fantastisk tur og vi har sett og opplevd utrolig mye. Skal prøve å legge ut noen bilder fra de siste ukene når vi har summet oss litt. Takk for alle kommentarer underveis:)
onsdag 21. april 2010
fredag 16. april 2010
Stuck in Bangkok
Vi skulle egentlig ha startet hjemturen i kveld, første legg av flyturen skulle ha vært til Wien. Men pga manglende innkommende fly til Bangkok er vår flight til Wien kansellert. Austrian Air dekker ingen utgifter, men heldigvis har forsikringselskapet vårt, Gouda, åpnet for å dekke noe. Så foreløbig er vi strandet i Bangkok på ubestemt tid. Heldigvis bor vi på verdens beste hostell/leilighetskompleks: Sivalai Place.
lørdag 10. april 2010
Kambotsja
Vi tilbragte noen rolige dager i Phnom Phen. Øystein var litt syk så vi holdt oss en del på hotellet. På kveldstid hadde vi nok underholdning i et bryllup som tok plass like over gata. Bryllup i Kambotsja innebærer mye høy musikk, gjerne pop, til langt på natt;) Tok turen ut til Killing Fields, hvor de har satt opp et monument til minne om alle som ble drept der av røde khmer og dumpet i massegraver. Vanskelig å beskrive hvordan det er å se så mange hodeskaller, eller høre hvordan de drepte små barn ved å knuse skallene deres mot et tre, men det gav et sterkt inntrykk.
Etter Phnom Phen tok vi buss ned til Sihanoukville som ligger ved sjøen. De har noen fine strender her, men beklageligvis også mange strandselgere i alle aldre:( På den mest befolkede stranda var det nesten umulig å få ligge i fred i mer enn 5 minutt av gangen. Litt vanskelig å si nei til en 10-åring som vil ha en dollar for et armbånd, men man vet at det bare vil føre til mer tigging. Det er satt igang en del prosjekter her for å få barna bort fra stranda og på skole så håper de lykkes med det. Vi dro på en ny dykketur med overnatting på øya Koh Rong. Har sett bedre dykkeforhold, men en stim med store barracudaer veide opp:) Vi leide oss en liten seilbåt for en time så nå kan vi si at vi har seilt inn i solnedgangen!! Måtte riktignok sette ryggen til sola for å komme på land igjen, men det er nå så. I natt tok vi nattbuss til Siem Reap, 10 timer på buss. Bussen hadde A/C og gode skinnseter så det gikk egentlig greit selv om det var litt lenge. Foran oss satt et par mer eller mindre fulle tyskere som spanderte rom og cola hvis man ville ha det;) I morgen tidlig skal vi til Angkor Wat, gleder oss til det! Ellers så har vi begynt på den siste uka så kommer snart hjem igjen!
Etter Phnom Phen tok vi buss ned til Sihanoukville som ligger ved sjøen. De har noen fine strender her, men beklageligvis også mange strandselgere i alle aldre:( På den mest befolkede stranda var det nesten umulig å få ligge i fred i mer enn 5 minutt av gangen. Litt vanskelig å si nei til en 10-åring som vil ha en dollar for et armbånd, men man vet at det bare vil føre til mer tigging. Det er satt igang en del prosjekter her for å få barna bort fra stranda og på skole så håper de lykkes med det. Vi dro på en ny dykketur med overnatting på øya Koh Rong. Har sett bedre dykkeforhold, men en stim med store barracudaer veide opp:) Vi leide oss en liten seilbåt for en time så nå kan vi si at vi har seilt inn i solnedgangen!! Måtte riktignok sette ryggen til sola for å komme på land igjen, men det er nå så. I natt tok vi nattbuss til Siem Reap, 10 timer på buss. Bussen hadde A/C og gode skinnseter så det gikk egentlig greit selv om det var litt lenge. Foran oss satt et par mer eller mindre fulle tyskere som spanderte rom og cola hvis man ville ha det;) I morgen tidlig skal vi til Angkor Wat, gleder oss til det! Ellers så har vi begynt på den siste uka så kommer snart hjem igjen!
Turen til Kambotsja
Etter at vi forlot Phu Quoc handlet de neste par dagene om å komme seg til Phnom Penh i Kambotsja. For å komme dit kjørte vi en stor passasjerbåt til Rach Gia hvor vi ble praiet av en moto-taxi-sjåfør (les moped) som var den eneste i nærheten som snakket litt engelsk. Han ordnet med transport videre til Chau Doc neste morgen. Først et godt stykke på hver vår moped med full oppakkning, deretter bar det videre i en overfylt minibuss.
Dette var en spennende busstur som til stadighet fikk besøk av saft/matselgere som ble med bussen et par km for å selge det de hadde med. Halvveis (i km) måtte vi bytte bil, dette var også litt spennende siden ingen snakket engelsk. Turen ble ytterlige forsinket av det tydeligvis ikke var noen A til B-tur. En times omvei var ingen problem for å bringe passasjerene frem. Totalt tok vel 3-timers-turen ca dobbelt så lang tid før vi var fremme i Chau Doc.
Fremme i Chau Doc måtte vi ta nok en moto-taxi for å komme helt frem. På ettermiddagen tok vi en sightseeingtur med en lokal guide(moto-sjåfør) til Sam Mountain. Guiden vår var like gammel som oss og vi snakket litt med han om livet hans i Vietnam. Han hadde totalt to års skolegang, for foreldrene hans hadde ikke hatt råd til mer. Nå jobbet han som turistguide for å spare penger til skolegang for hans sønn, dette koster vistnok 30$ i måneden pluss utgifter til mat/klær/bøker. For to/tre-timers guiding/transport(ca 15km) skulle de ha 25 kr pr guide.
Turen vår gikk videre neste dag med båt opp Mekong River til Phnom Penh. Vi slapp relativt billig unna visa-lureri, måtte bare betale 23$ for et 20$-visum. Det var tross alt ganske greit, vi har lest om andre reisende som har nektet å betale "service charge" som har blitt sittende fast ganske mange timer på grensen. Grensekryssingen gikk som sagt ganske greit, selv om opplegget var litt merkelig. Når vi ankom Vietnam-grensa for å få avreisestempel/fylle ut utreisedokumenter(litt lei disse...) samlet en fyr inn alle passene og tok betaling. Passene fikk vi ikke tilbake før vi hadde ventet en halvtime på et venterom, blitt satt tilbake på båten, kjørt 10 min opp til Kambotsja-grensa og ventet enda ei stund der. Da var det veldig godt å se igjen passet sitt! Resten av turen opp til Phnom Penh gikk smertefritt. Som vanlig ble vi møtt med en gjeng meget ivrige tuk-tuk-selgere som vanlig krevde dobbel pris.
Dette var en spennende busstur som til stadighet fikk besøk av saft/matselgere som ble med bussen et par km for å selge det de hadde med. Halvveis (i km) måtte vi bytte bil, dette var også litt spennende siden ingen snakket engelsk. Turen ble ytterlige forsinket av det tydeligvis ikke var noen A til B-tur. En times omvei var ingen problem for å bringe passasjerene frem. Totalt tok vel 3-timers-turen ca dobbelt så lang tid før vi var fremme i Chau Doc.
Fremme i Chau Doc måtte vi ta nok en moto-taxi for å komme helt frem. På ettermiddagen tok vi en sightseeingtur med en lokal guide(moto-sjåfør) til Sam Mountain. Guiden vår var like gammel som oss og vi snakket litt med han om livet hans i Vietnam. Han hadde totalt to års skolegang, for foreldrene hans hadde ikke hatt råd til mer. Nå jobbet han som turistguide for å spare penger til skolegang for hans sønn, dette koster vistnok 30$ i måneden pluss utgifter til mat/klær/bøker. For to/tre-timers guiding/transport(ca 15km) skulle de ha 25 kr pr guide.
Turen vår gikk videre neste dag med båt opp Mekong River til Phnom Penh. Vi slapp relativt billig unna visa-lureri, måtte bare betale 23$ for et 20$-visum. Det var tross alt ganske greit, vi har lest om andre reisende som har nektet å betale "service charge" som har blitt sittende fast ganske mange timer på grensen. Grensekryssingen gikk som sagt ganske greit, selv om opplegget var litt merkelig. Når vi ankom Vietnam-grensa for å få avreisestempel/fylle ut utreisedokumenter(litt lei disse...) samlet en fyr inn alle passene og tok betaling. Passene fikk vi ikke tilbake før vi hadde ventet en halvtime på et venterom, blitt satt tilbake på båten, kjørt 10 min opp til Kambotsja-grensa og ventet enda ei stund der. Da var det veldig godt å se igjen passet sitt! Resten av turen opp til Phnom Penh gikk smertefritt. Som vanlig ble vi møtt med en gjeng meget ivrige tuk-tuk-selgere som vanlig krevde dobbel pris.
Abonner på:
Innlegg (Atom)